Hva som skjedde den gangen geitebukken og kua danset salsa i Istanbul
Geitebukken og kua danset salsa i Istanbul.
Den lille, grå bukken hadde lenge siklet etter kua. Beundret dens romslige, trygge mage, rolige gange og deilige jur. Og nå, etter et halvt års slit hadde drømmen endelig gått i oppfyllelse. De befant seg endelig alene. I Istanbul.
Hva som får en bukk og ei ku til å reise, helt uten bondens samtykke, til Istanbul, er vanskelig å si. Men bukken var lykkelig og kua var dum, og nå var fjøsdrømmen endelig oppfylt.
Det er forsket mye på dyr i fangenskap og hvordan deres atferd endres. Artsforvirring er ett symptom. Og geitebukken var rammet. Han var totalt på knærne etter kua og kategorisk ute av stand til å se at forelskelsen faktisk var av en helt annen art. Om kua led under samme skjebne? Vanskelig å si. For kua var dumsnill og dumsnille kuer diller ofte etter maniske, forvirrede ledergeiter. Kua hadde for lengst sluttet å følge sin egen bjelleku.
De danset salsa i Istanbul. Geita trykket raggen inn mellom kuas melkesprengte jur og vrikket vilt med hoftene. Gjorde bukkesprang. Kua likte rytmen. Nøt stemningen. Men hadde problemer med å tilpasse seg. Den tittet litt trist ut i Istanbul-natten, og drømte om grønt norsk gress på vei ned i mage nummer tre.
Men kua var ikke dummere enn at den skjønte at bukken var lykkelig, derfor svingte hun taktfast med halen.
På flyet ned hadde kua fått pustebesvær og drøvtygget flere ganger enn normalt. Geitebukken hadde vist all mulig omsorg og stadig bestilt lekre vegetarretter og svale drinker. Selv ikke bonden hadde vist kua slik omsorg før, og hun følte seg faktisk elsket der, noen sekunder mellom himmel og jord. Men bukkesprangene kunne hun spare seg for.
Men salsaens rytmer kan forføre alle. Jurene svingte hit og dit og humøret til kua steg med nattetimene. Hun glemte det grønne gresset der hjemme. Glemte melkesjokoladen hun engang hadde stått modell for. Borte var lukten på fjøset og den lave rautingen når de ble melket i felleskap. Og før kvelden var omme var hun skråsikker på at hun kunne trives med geiteraggen. Overbevist om at Istanbul-gress var det beste gresset i hele verden.
De bosatte seg ved fotenden av et fjell. Fikk fem rare barn som alle ble muslimer. Geitebukken sprang ofte mellom klippene, oppover i fjellet. Det var ikke så mye tid til salsa lenger. Høyt der oppe kunne han se kua gresse. Hun så liten ut. Spiste litt, drakk av den lille dammen, eller stod og drøvtygget med et tomt blikk ut i luften. Noen ganger dasket hun halen i hodet på geitekalvene som hoppet omkring.
Og selv om han med tiden syntes at kua var blitt både dum og treg (hun gadd aldri å danse salsa lenger!) så skuet han allikevel stolt utover og tenkte:
Dette er mitt rike. Og bare mitt!
Den lille, grå bukken hadde lenge siklet etter kua. Beundret dens romslige, trygge mage, rolige gange og deilige jur. Og nå, etter et halvt års slit hadde drømmen endelig gått i oppfyllelse. De befant seg endelig alene. I Istanbul.
Hva som får en bukk og ei ku til å reise, helt uten bondens samtykke, til Istanbul, er vanskelig å si. Men bukken var lykkelig og kua var dum, og nå var fjøsdrømmen endelig oppfylt.
Det er forsket mye på dyr i fangenskap og hvordan deres atferd endres. Artsforvirring er ett symptom. Og geitebukken var rammet. Han var totalt på knærne etter kua og kategorisk ute av stand til å se at forelskelsen faktisk var av en helt annen art. Om kua led under samme skjebne? Vanskelig å si. For kua var dumsnill og dumsnille kuer diller ofte etter maniske, forvirrede ledergeiter. Kua hadde for lengst sluttet å følge sin egen bjelleku.
De danset salsa i Istanbul. Geita trykket raggen inn mellom kuas melkesprengte jur og vrikket vilt med hoftene. Gjorde bukkesprang. Kua likte rytmen. Nøt stemningen. Men hadde problemer med å tilpasse seg. Den tittet litt trist ut i Istanbul-natten, og drømte om grønt norsk gress på vei ned i mage nummer tre.
Men kua var ikke dummere enn at den skjønte at bukken var lykkelig, derfor svingte hun taktfast med halen.
På flyet ned hadde kua fått pustebesvær og drøvtygget flere ganger enn normalt. Geitebukken hadde vist all mulig omsorg og stadig bestilt lekre vegetarretter og svale drinker. Selv ikke bonden hadde vist kua slik omsorg før, og hun følte seg faktisk elsket der, noen sekunder mellom himmel og jord. Men bukkesprangene kunne hun spare seg for.
Men salsaens rytmer kan forføre alle. Jurene svingte hit og dit og humøret til kua steg med nattetimene. Hun glemte det grønne gresset der hjemme. Glemte melkesjokoladen hun engang hadde stått modell for. Borte var lukten på fjøset og den lave rautingen når de ble melket i felleskap. Og før kvelden var omme var hun skråsikker på at hun kunne trives med geiteraggen. Overbevist om at Istanbul-gress var det beste gresset i hele verden.
De bosatte seg ved fotenden av et fjell. Fikk fem rare barn som alle ble muslimer. Geitebukken sprang ofte mellom klippene, oppover i fjellet. Det var ikke så mye tid til salsa lenger. Høyt der oppe kunne han se kua gresse. Hun så liten ut. Spiste litt, drakk av den lille dammen, eller stod og drøvtygget med et tomt blikk ut i luften. Noen ganger dasket hun halen i hodet på geitekalvene som hoppet omkring.
Og selv om han med tiden syntes at kua var blitt både dum og treg (hun gadd aldri å danse salsa lenger!) så skuet han allikevel stolt utover og tenkte:
Dette er mitt rike. Og bare mitt!

0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home